MS - et historisk tilbakeblikk
Jean-Martin Charcot (1825-1893)
Jean-Martin Charcot var en fremstående fransk nevrolog på 1800-tallet som arbeidet på Salpêtrière-sykehuset i Paris. Charcot er uten tvil en av de viktigste personene i MS-historien, og hans oppdagelser har innebåret et stort gjennombrudd for den kliniske forståelsen av sykdommen.
Charcot var den første som gjorde definitive koplinger mellom den frem til da mystiske symptomatologien, som man nå vet er MS, og de patologiske forandringer som ble iakttatt i obduksjonsprøver. For første gang, nesten førti år etter oppdagelsen av lesjoner, beskrev Charcot den kliniske tilstanden som ”sclérose en plaques” og MS som erkjent som et spesifikt sykdomsbegrep (ref 10).
Charcots bidrag omfattet dessuten utviklingen av diagnosekriterier, bl.a. den nå berømte Charcots triade diplopi (dobbeltsyn), ataksi (balanse- eller koordinasjonsproblem) og dysartri (vanskeligheter med å snakke, eller utydelig tale), noe som han studerte hos sin egen husholderske.
Charcot ga også den første fullstendige histologiske redegjørelsen for MS-lesjoner, der han beskrev mange viktige særtrekk, bl.a. tap av myelin samt tilveksten av gliafiber og cellekjerner.
