Krønike 24/8-09
Du store verden!
24 august
Så stort alt har blitt! Jeg tror at Frode og jeg er i mindretall når jeg sier at vi fremdeles har en tv på ”bare” 28 tommer. Gjennomsnittsstørrelsen på tv-er har økt fra 26 til 40 tommer, men økningen bare fortsetter. Det er ikke uvanlig å kjøpe 60 tommer! Men det er ikke bare størrelsen på tv`er som har økt. Alt har blitt så mye større.
Husene som vi bor i er dobbelt så store. Sengene vi sover i på natta er også nesten dobbelt så store. Hvilestolene våre er mye større. Verandaene ruver rundt eneboligene, og grillene kunne like gjerne stått på kjøkkenet og sørget for dagens hovedmåltid, middagen . Matporsjonene er dobbelt så store, og de fleste varene er nå å få kjøpt i store økonomipakker/ familiepakker, selv om de fleste familier er ferre i antall i dag enn for 30 år siden. Godteriposene er tredobbelt så store. Før betalte vi per stk., nå kjøper vi i kilo…. I barnebursdager står sjelden 0.33 liters brusflasker, 1 på hver, på bordet. Flere 1 ½ liters-flasker brus dominerer bursdagsbordene, samt kjøleskapene i de tusen hjem. Vi drikker mer brus enn melk.
Gjennomsnittsvekta øker dramatisk. Etter krigen spiste man hvitt mel, sukker og poteter for å fete seg opp, men vi har fortsatt etterkrigsfesten, og økt inntaket til minst det dobbelte.
De sosiale forskjellene blir bare større og større. Vi gir mye mer økonomiske bidrag til den fattige verden, men fattigdommen øker mer enn noen sinne. 100 kr for 25 år siden tilsvarer 1000 i dag, så når det gjelder penger har man en prisstigning og inflasjon, men det virker som det er inflason på alt. Alt stiger. Søppelfyllingene er i overflod, i Napoli renner det over, folk vasser i søppel, gatene stinker. Vil det bare fortsette slik, hvor ender det? Skal vi virkelig bli større enn vi er nå, tåler vi alt det sukkeret vi tømmer i oss, for ikke å snakke om alt det saltet, og alle kunstige tilsetningsstoffer? Tv-ene kan jo ikke bli stort større, det er normalt å ha hjemmekino nå. Å dra på kino står i fare for å bli gammeldags. Vi har alt vi behøver hjemme. Sosial stimuli får vi dekt via internett og andre digitale media.
Jeg hørte faktisk en mor si til sin tenåring: ”Skal du ikke dra og snakke med noen venner?” Hvorpå tenåringen svarte: ”Jeg snakker jo med dem nå!” Og mor svarer: ”Hvor da?” ”På internett!” svarer tenåringen.
Vi lever Ikke i storfamilie lenger, vi har gått over til kjernefamilie. Besteforeldre er gjerne ferdig med småbarnstiden de hadde med sine egne barn, og lever nå sine egne liv med utdanning, karriere og reise, fremfor å pleie omgang med sine barnebarn, og å gi barna den balast de trenger fra sine besteforeldre. Barna blir raskere store, og kommer tidligere i puberteten. Presset og kravene til å prestere og mestre blir bare større og større, vi skal bli flinkere og flinkere, vi begynner tidligere og tidligere på skolen og snart kan barnehagelærere være et faktum. I barnehagen begynner ettåringer med matematikk.. Det driver verden fremover, men hvor er vi på vei?
Vel, det er aldri for sent å snu. Verken på det ene viset, eller på det andre viset!
Linn Kathrine Skaret-Johnsen
Klikk her for å kommentere krøniken
Du må være registrert og logget på møteplassen for å kunne kommentere krøniken.
Klikk her for å logge på eller registrere deg.
