Krønike 8/4-10
Å skape seg sine egne bilder
8 april
”Alt stort som skjedde i verden, skjedde først i et menneskes fantasi, og hvordan morgendagens verden skal se ut, beror i stor grad på hvor stor innbildningskraft som finnes hos de som akkurat nå lærer å lese. Derfor behøver barn bøker som lar fantasien vokse. Det finnes ikke noe middel som kan erstatte boken som grobunn for fantasi.
Nåtidens barn ser film, hører på radio, ser på tv, leser tegneserier – alt dette er morsomt og bidrar vel også til fantasien, men det er opplevelser på ytre plan. Et barn som er alene med boken sin, skaper seg egne bilder et sted i sjelens hemmelige rom, bilder som overgår alt annet.” Astrid Lindgren.
Selv har jeg har alltid likt å lese bøker. Hvilken bok jeg ønsker å lese kommer an på humør og årstid. Jo mørkere det blir om kveldene, jo “tyngre” og skumlere blir bøkene.. Mens sommer og lyse kvelder trekker meg mot lystige, ofte morsomme bøker.. Som barn var jeg veldig glad i bøker uten bilder, der jeg selv bestemte hvordan alt så ut. Jeg levde meg sånn inn i boka jeg leste og min egen fantasiverden at jeg måtte legge boka langt vekk når jeg var ferdig med å lese den, så ingen av dyrene eller andre skumle vesener i boka skulle greie komme seg ut fra permene. Det gikk til og med så langt at i bestemte bøker tør jeg fremdeles nesten ikke slå opp på bestemte sidetall, i frykt for å skremme meg selv. En av de bøkene er i en serie på fem bøker, skrevet av Laura Ingals Wilder. Alle de fem bøkene i serien leste jeg fra perm til perm om igjen og om igjen, til tross for at jeg lå under dyna, stiv av skrekk, med bankende hjerte, høy puls, og med hodet så vidt over dynekanten. “Det vesle huset i den store skogen”, “Det vesle huset på prærien”, “Det vesle huset i indianernes land”, “Det vesle huset i haugen” og “Det vesle huset på elvebredden”. Det var mye tekst, og veldig lite bilder i de bøkene. De få bildene som var, ga bare enda mer rom for å la fantasiene løpe løpsk. Som på side 32 i boka om “Det vesle huset på prærien”. “Pa” som var faren til de to jentene Mary og Paula serien omhandler, måtte ri på hesten sin gjennom den store, svarte skogen, da han ble overrasket av en panter oppe i et tre.. Panteren er tegnet som et tynt lite omriss, men bare det lille bildet fikk meg til å hoppe høyt og hyle av skrekk hver gang jeg bladde opp på den siden… Selvsagt var det et underlig skue hver gang jeg skulle legge meg til kvelden også, da jeg alltid gjorde et stort hopp et stykke fra senga og opp til senga for å unngå at en mulig panter under senga skulle gripe fatt i bena mine… Jeg var helt andpusten når jeg tilslutt hadde kommet meg under dyna, stukket ut en arm for å slå på lyset over senga, og smøg den samme arma opp til bokhylla for å lese den samme boken en gang til……
Tilbake til året 2010 er sofaen vår blitt til en båt. Og hvis man setter sammen en og en stol på rekke og rad, blir stolene til et tog, og ei sofapute brukes som ratt! I veggen gjemmer det seg en elg, til kvelden er elgen erstattet med en løve, men da gjerne under senga.. Lillesøster heter Baktus, mens storebror heter Karius. Det finnes knapt grenser for fantasiene til barna våre. Mannen min og jeg prøver så godt vi kan å henge med i leken, vi må jo ikke glemme hvordan det var å være barn! Og det glemmer jeg nok aldri. Jeg lever meg inn i rollene jeg får tildelt av barna mine, enten jeg skal være en søt kattepus som datteren min kan kose så mye hun vil med, eller om jeg i neste øyeblikk er mammaen til Jens. Men det varer ikke lenge før jeg blir erstattet til å være en løve som skal fange begge barna mine, de hviner i skrekkblandet fryd, nærmest løper “for livet”! Og når jeg har fanget dem, må jeg fange dem en gang til..
Fantasi er ikke bare lek og moro, fantasi er alvor også. “Å skape seg sine egne bilder et sted i sjelens hemmelige rom” - hva kan være viktigere for et barn, og for en voksen. Bare gjennom lek og fantasi kan man en stund sette virkeligheten til side og tre inn i sin egen fantasiverden.
Linn Kathrine Skaret-Johnsen
Klikk her for å kommentere krøniken
Du må være registrert og logget på møteplassen for å kunne kommentere krøniken.
Klikk her for å logge på eller registrere deg.
