En artikkelgjennomgang av ”Management of Early Multiple Sclerosis”
Hva hender tidlig ved MS?
I artikkelen ”Management of Early Multiple Sclerosis”1, skriver nevrologen Andrew Chan (St. Jacobs sykehus, Bochum, Tyskland) at 90 % av MS-pasientene debuterer med et atakk/anfall kalt ”klinisk isolert syndrom” (CIS).
På tross av at de fleste får tilbake helt normal funksjon, foreligger det trolig gjenværende vevsvskader som gradvis kan øke uten kliniske besvær.
Ved hjelp av vevsprøver og magnetkameraundersøkelse kan en nå vise at tidlig immunologisk behandling medfører fordeler for sykdomsutviklingen, skriver Dr. Chan.
Deretter inneholder artikkelen en gjennomgang av metoder for å følge sykdommens cellulære utvikling i forhold til kliniske data fra legemiddelstudier med såkalte interferon-legemidler.
Hvordan vet en hva som skjer?
Fra 1800-tallet har vi visst at nervecellenes aksonutskudd blir skadet ved MS. Tidligere har det ikke vært mulig å følge sykdommen, da en naturligvis ikke kan ta gjentatte vevsprøver fra hjernen. I tillegg finnes skadene på forskjellige steder hos forskjellige pasienter. Derfor kreves et helhetsbilde.
Ved bruk av magnetkamerateknikk (MR – Magnetic Resonance) kan en nå se hvilke områder som er rammet av inflammasjon og nervecelleskader. Det blir da mulig å følge sykdommens aktivitet hos enkelte pasienter og se hvem som raskt utvikler sykdommen mot ”klinisk definitiv MS” og hvilke som har et mer godartet forløp.
Leging av det første atakket antas å bero på at nervecellene kan omorganisere seg og kompensere for skader. Hvis den inflammatoriske prosessen fortsetter, kommer til slutt et nytt atakk/anfall, og antallet slike atakker i løpet av de to første årene har sterk sammenheng med fortsatt sykdomsutvikling.
For å ikke bare passivt vente på nye nevrologiske problemer søker forskerne etter egnede metoder for å kunne forutsi hvilke pasienter som skal ha mest aktiv behandling. Dr. Chan konstaterer at ingen perfekte markører finnes, men fremhever MR som det beste alternativet i dag. Inflammasjonsprøver f.eks. gjennom å måle antistoffer mot deler av nervecellene, er testet ut, men er enda alt for uspesifikke.
Hvordan hjelper behandling med bremsemedisin?
Da en altså har konstatert at inflammasjonen fortsetter selv under problemfrie perioder hos de pasientene som har mer aggressiv MS, har en gradvis forsøkt høyere doser og tidligere start av behandlingen med immunologiske interferonpreparater.
Dr. Chan redegjør i detalj for de viktigste studiene, som har forskjellig utforming og bruker forskjellige doser av forskjellige interferonpreparater.
Konklusjonen er at ”positive resultater fra alle disse studiene støtter en tydelig biologisk effekt av tidlig immunologisk behandling”.
Langsiktige fordeler med å starte behandlingen tidlig?
Det har eksistert interferonpreparater i mange år, og forskerne har nå tilgang til data fra oppfølgingsstudier fra rundt 5 år. Også disse resultatene viser fordeler for de pasientene som behandles tidlig.
Interferonbehandling har ofte bivirkninger, og pasientens evne til å fortsette behandlingen over lang tid er avhengig av støtte og veiledning rundt mulige behandling og svake bivirkninger. Dr. Chan konstaterer at pasienter i organiserte studier har mye høyere grad av fullførte behandlinger, bl.a. avhengig av tilgang til praktiske råd om inntak av inflammasjonsdempende legemidler og bruk av såkalt autoinjektor for å lette inntaket av legemidlet.
Avslutningsvis konstaterer Dr. Chan at vi i senere tid har lært oss mye om sykdommens utvikling tidlig, og at pasienter med aktiv sykdom vinner mye på tidlig behandling. Fortsatt fokus på metoder for å kunne identifisere disse pasientene stadig sikrere, er nødvendig.
Referanser
1. Chan A. Management of Early Multiple Sclerosis. European Neurological Disease 2007
