De siste behandlingsanbefalingene for MS
I år 2002 offentliggjorde American Academy of Neurology (AAN) sine retningslinjer for klinisk praksis når det gjelder sykdomsmodifiserende behandling ved MS. AAN begrunnet sine anbefalinger med resultatene fra et antall kliniske forsøk, og tok spesielt hensyn til de forsøkene de anså som velutformede og vitenskapelig utført. AAN hadde fire grader i sine anbefalinger:
- Fastslått som effektiv, eller
- Trolig effektiv, eller
- Muligens effektiv, eller
- Ikke bevist
Deres anbefalinger er som følger: (etter Goodin m.fl. 2002, ref 1)
Beta-interferon
Beta-interferon bør overveies for pasienter som løper stor risiko for å utvikle klinisk definert MS, eller som allerede har anfallsvis MS eller sekundær progressiv MS og fremdeles opplever anfall.
Det er usikkert hvor effektive beta-interferoner er hos pasienter med sekundær progressiv MS som ikke opplever anfall.
Beta-interferon reduserer anfallsfrekvensen i henhold til både klinisk bedømmelse og MR-funn hos pasienter med MS eller klinisk isolert syndrom, dvs. pasienter som har hatt ett anfall med symptomer av MS-type, men som ikke har fått bekreftet MS-diagnose.
Beta-interferon bremser trolig forløpet med utvikling av funksjonsnedsettelser.
Det kan tenkes at visse MS-pasienter, f.eks. de som har flere anfall, eller de som befinner seg i et tidligere trinn av sykdommen, er mer egnede kandidater for behandling med beta-interferon.
Det er sannsynlig at en doseøkning gir økt effektivitet, men dette kan skyldes tettere dosering heller enn den høyere dosen.
Glatirameracetat
Ved anfallsvis MS bør bruk av glatirameracetat overveies for å redusere anfallsfrekvensen.
Glatirameracetat kan muligens bremse forløpet med utvikling av funksjonsnedsettelser ved MS.
Det finnes ingen bevis som gir støtte for bruk av glatirameracetat ved progressiv sykdom.
Glukokortikoider
Glukokortikoider har kortsiktig nytte ved akutte MS-anfall, men de ser ikke ut til å han noen langvarig effekt på funksjonsevnen.
Det kan tenkes at regelmessige perioder med glukokortikoidbehandling kan være til nytte ved langvarig behandling av RRMS.
Andre behandlingsformer
Følgende behandlinger kan muligens være til fordel for visse MS-pasienter:
- Cyklofosfamid (yngre pasienter med progressiv sykdom)
- Metotrexat
- Azatioprin
- Cladribin
- Cyklosporin (risikoen for bivirkninger veier tyngre enn potensielle fordeler)
- Mitoxantron (risikoen for bivirkninger veier tyngre enn potensielle fordeler)
- Intravenøst immunoglobulin
- Plasmautbytting (ved vanskelige akutte anfall hos pasienter uten tidligere funksjonsnedsettelse)
Referanse
1 Goodin DS, Frohman EM et al. Disease modifying therapies in multiple sclerosis. Report of the Therapeutics and Technology Assessment Subcommittee of the American Academy of Neurology and the MS Council for Clinical Practice Guidelines. Neurology 2002;58:169-178.
