Slik bruker kroppen legemidler
Klinikere har brukt tiår på å studere hva som hender med legemidler i kroppen. Dette forskningsområdet - farmakokinetikk - undersøker hva kroppen gjør med et legemiddel: f.eks. hvor legemiddelet tar veien, og hvor raskt det kommer dit, hvordan det bearbeides, og hvordan det forsvinner fra kroppen.
- absorpsjon
- distribusjon
- biotilgjengelighet
- utskilling
Det er disse fire prosessene som undersøkes i den første fasen av kliniske forsøk. Data fra disse forsøkene forteller for legen hvor mye av legemiddelet som skal gis, og hvor ofte.
Absorpsjon
Hvert legemiddel har spesielle kjemiske egenskaper som påvirker hvor raskt og hvor fullstendig det absorberes av kroppen. Enkelte legemidler brytes ned i magesekken og absorberes ikke i det hele tatt. Andre kan ikke absorberes i tarmen og føres ut til blodet, men passerer matforbrenningssystemet.
Legemidler klassifiseres etter egenskapene sine, f.eks.:
- fettløselige – som er lettløselige i fettvev (f.eks. vitamin A og E, narkosemidler, benzodiazepiner)
- sure – omtrent som miljøet i magen (f.eks. aspirin)
- eggehviteholdige – et protein (f.eks. insulin, legemiddelklassen interferon-beta)
- størrelse
Distribusjon
Når legemiddelet er absorbert av kroppen, spres det i hele kroppen via blodkarene. Blodkarene danner et gigantisk motorveissystem som trenger gjennom alle delene i kroppen, og det er på disse veiene legemiddelet ferdes fra ett sted (f.eks. innfarten) til et annet (f.eks. målvevet - der legemiddelet skal utføre jobben sin).
Biotilgjengelighet
Kroppen kan ikke utnytte alt legemiddel som tilføres. Avhengig av innfartsstedet bearbeides og metaboliseres legemiddelet i varierende grad. For eksempel bryter leveren ned 75-95 % av enkelte legemidler som tas oralt (via munnen) før de når blodomløpet. Dette kalles ”første passerings-effekten”. Slike orale legemidler må tas i store doser for å kompensere for mengden som går tapt i leveren.
Utskilling
Når et legemiddel har gjort jobben sin (dvs. virket på målvevet), forsvinner det fra kroppen via flere organer, blant annet nyrene (i urin), tarmen (avføring) og lungene, samt via svette.
