Nytten av sykdomsmodifiserende behandling
Hittil finnes det tre rutinemessige typer av behandlinger som tydelig har vist seg å forandre forløpet til visse MS-former. Det er beta-interferon-1b, beta-interferon-1a og glatirameracetat. Interferonene er naturlige derivater av hormoner som deltar i kontrollen av kroppens immunsystem, mens glatirameracetat er en blanding av korte kjeder av aminosyrer (proteinenes byggestener) som påvirker immunforsvaret på en måte som ennå ikke er klarlagt.
Hver av disse behandlingene har vist seg å effektivt forhindre anfall. Enkelte av dem har også vist seg å ha en evne til å bremse utviklingen av sykdommen og dermed forlenge tiden før funksjonsnedsettelse. Nedenfor følger en kort beskrivelse av resultatene av de viktigste kliniske forsøkene som er utført for hvert av disse produktene. I alle de tre forsøkene målte en graden av funksjonsnedsettelse med EDSS (Expanded Disability Status Scale), som beskrives på en annen side på dette nettstedet. MR er en teknikk som avbilder hjernen, og som brukes for å visualisere den skaden MS forårsaker på nervesystemet. Også MR beskrives på en annen side på nettstedet.
Sammenligning av MS-behandlinger
Fordi måten å utføre forsøk på er forskjellig på mange punkter, går det ikke an å sammenligne effektiviteten til behandlingene ved å se på resultatene av dem. I stedet må en bruke sammenlignende studier der to sykdomsmodifiserende behandlinger brukes side ved side.
En uavhengig studie sammenlignet interferon-beta-1b (8 MIE injisert subkutant, dvs. under huden, annen hver dag) med interferon-beta-1a (6 MIE injisert intramuskulært, dvs. dypt i en muskel, en gang i uken) (ref 2).
Etter to års behandling viste det seg at INF-beta-1b annen hver dag gav bedre resultater. INF-beta-1b annen hver dag var bedre enn INF-beta-1a én gang i uken med hensyn til kontroll over anfall, utvikling i henhold til EDSS og antallet lesjoner, som registrert ved MR.
Forskerne mente at den større effektiviteten var avhengig av den høyere ukedosen og den tettere tilførselen av interferon-beta-1b, som trolig virket sammen (ref 2).
Flere belegg for at effektiviteten øker med tettere og større doser
Pasienter som fikk flere og større doser av interferon-beta-1a, opplevde færre forverringer, og en større prosentandel av dem ble anfallsfrie (ref 3).
Pasienter som fikk intramuskulære injeksjoner av interferon-beta-1a en gang i uken hadde 50 % flere nye lesjoner, som registrert ved MR, enn pasienter som fikk subkutane injeksjoner tre ganger i uken.
Laboratoriestudier har vist at beta-interferon har følgende doserelaterte effekter
- Beta-interferon hemmer den mekanismen som gjør at T-celler kan bryte ned blod-hjernebarrieren og få tilgang til sentralnervesystemet
- Beta-interferon reduserer produksjonen av T-celler og øker produksjonen av cytokiner som hemmer immunforsvaret
- Beta-interferon kan hemme det enzymproduserende nitrogenoksidet som bidrar til å skade nerveceller
- Beta-interferon stimulerer frigivelsen av nervevekstfaktor
Også i dyremodeller av MS har beta-interferon doserelatert evne til å hemme sykdommen.
Hos friske forsøkspersoner stiger blodinnholdet av markører på effekten av interferon-beta i forhold til den gitte dosen, uansett om dosen gis subkutant eller intramuskulært. Derimot er doseringsfrekvensen viktig, da effekten, også ved store doser, varer i høyst 5 dager (ref 4).
En rekke kliniske forsøk har vist at høyere doser beta-interferon gir større effekt, men dette kan delvis skyldes den tettere doseringen. Høyere doser gir tydelig flere bivirkninger, som kuldefølelse, feber og reaksjoner på injeksjonsstedet, men det har vist seg at disse bivirkningene kan kontrolleres med legemidler som Paracetamol® eller Ibuprofen® (ref 5).
Referanser
1 Goodin DS, Frohman EM m.fl. Disease modifying therapies in multiople sclerosis. Rapport från Therapeutics and TechnologyAssessment Subcommittee vid American Academy of Neurtology och MS Council for Clinical Practice Guidelines. Neurology 2002;58:169-178.
2 Durelli L m.fl. och Independent Comparison of Interferon (INCOMIN) Trial Study Group. Every-other-day interferon beta-1b versus once-weekly interferon beta-1a for multiple sclerosis: results of a 2-year prospective randomised multicentre study (INCOMIN). The Lancet 2002;359:1453-1460.
3 EVIDENCE Study Group. Results of comparative efficacy trial using two formulations of interferon beta-1a in RRMS. Journal of Neurological Science 2001;187 (Suppl.1):S436.
4 Stuerzebecher S, Maibauer R m.fl. Pharmacodynamic comparison of single doses of IFN beta-1a and IFN beta-1b in healthy volunteers. J Interferon Cytokine Res 1999;19:1257-1264.
5 Goodin DS. Interferon-β Therapy in Multiple Sclerosis. Evidence for a Clinically Relevant Dose Response. Drugs 2001;61(12):1693-1703.
