Fysioterapi og arbeidsterapi
Fysioterapeuten og/eller arbeidsterapeuten har som mål å hjelpe pasientene slik at de så enkelt som mulig kan klare daglige aktiviteter og på den måten forbedre deres livskvalitet. Ved MS ser angrepsstrategien litt annerledes ut enn ved de fleste andre tilstander, der fysioterapeuten arbeider med det skadde området og der målet er å hjelpe pasientene til å få tilbake normale funksjoner. Ved MS kommer funksjonssvekkelsen gradvis til å øke og fysioterapeutens oppgave er å maksimere pasientens funksjonsevne. Dette oppnås gjennom undervisning, trening, spesielle behandlinger og nødvendige hjelpemidler.
Etter en grundig vurdering kan fysioterapi settes inn på sykehus og deretter fortsette etter utskriving fra sykehus, eller behandlingen startes utenfor sykehus.
Arbeidsterapeuten har først og fremst ansvar for å hjelpe pasienten med å håndtere de praktiske aspektene med å leve med en funksjonssvekkelse, eksempelvis velge rullestol, benytte hjelpemidler og tilpasse boligen.
De plager som fysioterapeuten normalt arbeider med er:
- Spastisitet
- Svakhet
- Tretthet
- Dårlig kroppsholdning
Spastisitet
Ut over legemiddelbehandlinger som brukes for å lindre muskelkramper, kan man prøve med følgende fysioterapeutiske behandlinger:
- Kjøling og stretching – kjølende omslag legges på området og deretter stretches det i ca. 10 minutter
- Langsomme strykninger over huden i ca 3 minutter
- Elektrisk stimulering – muskelen stimuleres av en serie elektriske pulser (ofte fulgt av stretching)
Svakhet
Ut over å føre til redusert evne til å klare daglige aktiviteter kan muskelsvakhet forårsake smerte på grunn av overbelastning og dårlig kroppsholdning. Fysioterapeuten kan forbedre dette med styrkende trening av spesifikke muskler, iblant ved hjelp av vekter. Noen ganger, eksempelvis ved droppfot, stimulerer man muskelen elektrisk for å styrke den.
Å stå oppreist over gradvis lengre tid, opp til 30-45 minutter, om nødvendig ved hjelp av støtte, er en øvelse som mange fysioterapeuter anbefaler som metode å øke styrken og forbedre holdningen.
Tretthet
En standardmetode for å lindre tretthet er å forenkle arbeidet slik at hverdagsgjøremål kan utføres mer effektivt og på en mindre utmattende måte, eksempelvis kan man sitte ned og gjøre slikt som man bruker å gjøre stående (skrelle poteter, stryke). Også hjelpemidler som løftehjelpemidler, invalidekjøretøy eller elektrisk rullestol og stillbare møbler kan bidra til å redusere trettheten.
Trettheten kan også reduseres med aerobisk trening i nøye kontrollerte former.
Dårlig kroppsholdning
Det er viktig at MS-pasienter har god kroppsholdning, både når de sitter og når de ligger ned. Fysioterapeuten forsøker å hjelpe til med dette gjennom undervisning og bruk av puter og skumgummimatter.
ARBEIDSTERAPI - FOR HVEM?
Referansetekst av Corinne Bugmann:
Ergoterapeut, Dayclinic Baden, Tyskland
Hva er ergoterapi?
Begrepet ”ergoterapi” kommer fra de greske ordene ergein = gjøre, handle, påvirke, arbeide, og therapeios = tjene, ta hånd om, kurere.
Ergoterapi er en holistisk behandling som bygger på psykologiske, pedagogiske og sosiale aspekter. Ergoterapien går ut fra at mennesket har et grunnleggende behov for å være aktiv og at spesialutformet aktivitet har terapeutisk virkning. Ergoterapi er et tiltak som settes inn i rehabiliteringen av syke og handikappede mennesker med midlertidig eller permanent funksjonssvekkelse. Målet er å gjøre personen som er rammet så selvstendig som mulig på det personlige, det sosiale og det yrkesrelaterte planet.
Hvor arbeider ergoterapeuter?
Ergoterapeuter kan arbeide innenfor mange ulike spesialiteter, eksempelvis pediatri, psykiatri, geriatri, neurologi, ortopedi og revmatologi. De finnes på sykehus, spesialklinikker, rehabiliteringssentre, servicehjem, enheter med ambulerende ergoterapeuter og i egne, frittstående mottak.
Hvem kan delta i ergoterapi?
For at helsevesenet og trygdesystemet skal dekke kostnaden kreves det en henvisning fra lege.
Ergoterapi og multippel sklerose
Det finnes ikke noe bestemt oppsett av ergoterapeutiske tiltak som settes inn ved MS. Først av alt må man foreta en grundig kartlegging av den MS-sykes problemer, behov og muligheter, og deretter legge opp en behandlingsplan med utgangspunkt i denne informasjonen.
Vi skiller mellom sensomotoriske og nevropsykologiske/psykiske aspekter.
Sensomotoriske aspekter omfatter kontrollen av hele motorikken (spastisitet, tap av muskelstyrke, skjelvinger, koordinasjonsforstyrrelser osv.), sensibilitet, synsforstyrrelser og blære-/tarmfunksjoner. Behandlingstiltakene omfatter:
- kontrakturbehandling, spastisitetshemming, treningsprogram som utføres i hjemmet, sensibilitetstrening
- funksjonstrening (trene funksjoner, både slike som er direkte anvendbare i situasjoner i det virkelige livet og slike som ikke er det)
- selvhjelpstrening, dvs. å selv klare hygiene, husholdningsarbeid, måltider osv., og å benytte hjelpemidler og rullestol
- kartlegging av boligsituasjonen (råd, tips, nyttige knep, fjerning av mulige farekilder)
Nevropsykologiske/psykiske funksjoner omfatter kognisjon (hukommelse, oppmerksomhet, abstraksjonsevne, konsentrasjon, persepsjon, tanke osv.), psykisk status (depresjon, stress, selvtillit, selvrespekt, motivering m.m.), det sosiale området og fritid. Her benyttes følgende behandlingsmetoder:
- kognitiv trening, hukommelsestrening
- håndverk, kreativ virksomhet som personlig uttrykk og trening av finmotoriske ferdigheter
- fritid, hobbyer
- sosiale kontakter
Ergoterapeuter arbeider mot følgende behandlingsmål innenfor såvel sensomotorisk som nevropsykologisk terapi:
- Forebyggende, dvs. forebygge følgeskader som kontrakturer
- Klare daglige aktiviteter
- Forbedring av funksjonssvekkelser
- Bevaring av eksisterende muligheter
- Lære og øve inn nye ferdigheter, utvikle nye strategier
- Spare energi
Det viktigste behandlingsmålet er å finne individuelle løsninger og strategier, samt å stimulere til størst mulig grad av selvstendighet og hjelpe den MS-syke til å bevare så mye livskvalitet som mulig.
Nyttige adresser
Trening av hjernens funksjoner:
Gesellschaft für Gehirntraining e.V., [Society for Brain Training] Postfach 1420, D-85555 Ebersberg/Germany
Hjelpemidler:
Rheumaliga des Kantons Zürich, Badenerstr. 585, 8048 Zürich/Sveits
Frittstående ergoterapeuter:
EVS/ASE Ergotherapeutinnen-Verband Schweiz, Stauffacherstr.96, 8004 Zürich/Sveits
