MS-medisin - å velge det som passer deg best
Viktige ting å spørre om
Dersom du og nevrologen din har blitt enige om at du skal starte behandling med et MS-legemiddel, finnes det flere legemidler som kan være aktuelle.
Valg av legemiddel skjer ofte i et samarbeid mellom neurolog og pasient, hvor også MS-sykepleieren spiller en viktig informasjonsrolle med hensyn til den praktiske håndteringen ved administreringen av medisinen. Det å gi medisiner ved en kronisk sykdom som MS, innebærer en situasjon hvor det er ekstra viktig at du føler deg motivert og fornøyd med det legemidlet som blir aktuelt for ditt tilfelle, ettersom du skal ta legemidlet over en meget lang periode. Nedenfor finner du noen viktig spørsmål som du kan opp med neurologen før du velger legemiddel slik at valget blir lettere for deg.
- Legemidlenes kliniske effekt?
- Finnes det noen bivirkninger?
- Hvordan skal legemidlene tas?
- Hvordan skal legemidlene oppbevares?
Nedenfor kan du lese mer om hva disse spørsmålene innebærer.
Legemidlenes kliniske effekt?
Med dette mener man hvor effektive legemidlene er ved behandling av MS.
Alle legemidler som er registrert på markedet har gjennomgått nøye studier for å bli godkjent av legemiddelverket.
Alle legemidler kan til og med vise til resultater for hvor effektivt legemiddelet er, men de enkelte resultatene kan ikke sammenlignes mellom de ulike preparatene.
For å kunne sammenligne de ulike legemidlenes effektive resultater, er det påkrevet med sammenlignende studier hvor for eksempel to ulike legemidler inngår i studien.
De siste årene er det blitt gjennomført flere slike studier på MS-området. Det har vist seg at det finnes forskjeller mellom de ulike MS-legemidlene om hvor effektive de er ved behandling av MS (ref 1,2).
Finnes det noen bivirkninger?
For alle MS-medisiner som finnes på markedet, blir det beskrevet ulike bivirkninger i preparatomtalene.
Bivirkningene kan være forskjellige fra preparat til preparat (ref 3), og kan til og med gi seg uttrykk i form av smerte eller svie på injeksjonsstedet eller hudreaksjoner (ref 4).
Andre bivirkninger kan være av en slik art at de reduseres eller til og med forsvinner etterhvert.
Neurologen din eller MS-sykepleieren kjenner godt til bivirkningene ved legemidlet, og kan forklare disse for deg. Men det er viktig at du selv vet at det kan oppstå ulike problemer eller reaksjoner når du starter behandlingen, slik at du er klar til å håndtere de på best mulig måte.
Hvordan skal legemidlene tas?
Alle MS-legemidler som finnes idag skal injiseres, men på ulike måter.
Subkutane injeksjoner foretas med en tynn, kort nål i underhudsfettet, og utføres etter opplæring fra pleiepersonell av pasienten selv i de aller fleste tilfeller , eller av en pårørende.
Dersom man fremdeles synes at injeksjonsprosedyren er vanskelig eller ubehagelig kan , i mange tilfeller, en autoinjektor være til hjelp. Den kan også bidra til å redusere hudreaksjonene på injeksjonsstedet (ref 5,6). Autoinjektoren lades med sprøyten med legemidlet, og foretar injeksjonen automatisk når man trykker på en knapp.
Intramuskulære injeksjoner foretas i en muskel med en lengre og grovere nål enn den som brukes subkutant, fordi den skal trenge dypt inn i muskulaturen.
De intramuskulære injeksjonene krever en annen teknikk, og utføres etter opplæring fra pleiepersonell av pasienten selv eller en pårørende. Det hender også at pasienten går regelmessig til for eksempel sin sykepleier for å få hjelp til å utføre injeksjonen.
Bildet nedenfor viser et eksempel på nåletyper, en ekstra tynn subkutan nål (0.30 mm i diameter) til venstre og en intramuskulær nål til høyre.
Hvordan skal legemidlene oppbevares?
Dette spørsmålet kan være viktig med tanke på hvordan du for eksempel skal planlegge reiser, hvor du er nødt til å vite hvordan du skal oppbevare legemiddelet i overensstemmelse med de anbefalingene som blir gitt.
Skal MS-legemidlet oppbevares i kjøleskap eller kan det oppbevares ved romtemperatur?
Et generelt svar på dette er at det varierer fra MS-preparat til MS-preparat.
Forskjellene på oppbevaringsmulighetene ved romtemperatur av de ulike MS-preparatene varierer fra kun 12 timer og opptil hele 2 år.
Spør din sykepleier eller nevrolog hva som gjelder for de ulike MS-legemidlene.
Ettersom behandlingen din er hyppig og foregår over lang tid, er oppbevaringen av legemiddelet en praktisk rutine som skal passe så godt som mulig inn i hverdagen din.
Det å slippe og tenke stadig på oppbevaring i kjøleskap og nøye planlegging ved reiser, kan være en fordel for mange pasienter ettersom den medisinske behandlingen ikke skal oppta mer tid og energi enn nødvendig – verken på ferie eller i hverdagen.
Referanser
1. Durelli L et al. and the Independent Comparison of Interferon (INCOMIN) Trial Study Group. Every-other-day interferon beta-1b versus once-weekly interferon beta-1a for multiple sclerosis: results of a 2-year prospective randomised multicentre study (INCOMIN). The Lancet 2002;359:1453-1460.
2. EVIDENCE Study Group. Results of comparative efficacy trial using two formulations of interferon beta-1a in RRMS. Journal of Neurological Science 2001;187 (Suppl.1):S436.
3. Flechter S. et al. J of the Neurological Sciences 197 (2002) 51-55. Comparison of glatiramer acetat (Copaxone®) and interferon beta 1-b (Betaferon®) in multiple sclerosis patients; an open-label 2-year follow-up.
4. Gooodin DS ENS 2003 poster 306. A comparison of the biological response and tolerability between the two high-dose, high-frequency beta-interferons in healthy volunteers.
5. Use of an automated injection device for the delivery of interferon beta-1b Carlo Tornatore and Denise Bartlett Washington DC Presented at Congress: 2001: 126th ANA, Chicago, USA
6. Tolerability of interferon beta-1b (Betaferon®/Betaseron®) can be significantly improved using both interferon-free needle and automated injection techniques Tornatore C, Bartlett D Washington DC, USA Presented at Congress: 2002: 12th ENS, Berlin, Germany
